søndag 26. august 2018

I natt startet det...

I natt startet nordlyssesongen på hytteterrassen i Barlindbotn, akkompagnert av ei ugle i skogen, rett ved siden av hytta. Bildet ble tatt kl. 03.30, og oppe til venstre ser man en tung regnsky på tur inn fra vest. 10 minutter etterpå kom regnet. Da forsvant både jeg og ugla.




fredag 11. mai 2018

Mai altså....

Siste rest av tåke glir varsomt forbi Håsteinen. Småfuglene har vært i aktivitet siden kl. 04. Ein hakkespett har ivrig starta dagen med å hakke på ei stålplate øverst på strømpålen, nede ved veien, og eg har nykokt kaffe i koppen. Bedre blir det ikkje.









lørdag 10. mars 2018

Det gode liv ved fjorden...

Få ting er bedre enn når vårsola omsider stryker varme stråler langs hytteveggen.


















Været denne helga var upåklagelig, og lørdag bestemte vi oss for å gå en lang tur med Joppe. Før vi gikk, skulle vi bare sende en snap til venner og kjente. Det gikk 5 minutter, så fikk vi en snap i retur fra Berit som vi kjøpte Joppe av. " Det ser så fint ut i solveggen på hytta. Jeg tar med meg Olly og strikketøyet, og kommer utover en tur". Et kvarter senere dukket ho opp, smilende og pratsom, som alltid.

Marianne steller pelsen til Joppe. Selvmedlidenheten når stadig nye høyder.

Berit måtte fotografere den "nynappede" Joppe. Ho har hjulpet oss denne gangen, så nå er han helt strøken i pelsen.
Dit gikk ikke mer enn en liten halvtime, så kom Terje F på besøk. Han hadde tatt beina fatt fra neset og i retning hytta vår, i håp om å slå i hel litt kvalitetstid. Det kan man trygt si at det ble. Historiene satt løst, og det samme gjorde latteren.
























Joppe og Olly var høyt og lavt.

På ettermiddagen kom Ørjan og Kristine på besøk. Da ble det servert focaccia til gjestene.

Vi ble litt overrasket da vi oppdaget denne båten som hadde gått ned, innenfor båtplassen vår. Skikkelig kjedelig for eieren. Han har nå fått beskjed om å la den ligge i påvente av at det skal komme et team fra forsikringsselskapet, som skal heve den.

Det er fremdeles noen uker før båten skal sjøsettes.

Hedda og Joppe sjekker isforholdene på fjorden. Når isen forsvinner kan vi flytte båten rundt neset, der flytebrygga ligger. 



tirsdag 13. februar 2018

Bedre enn ingenting...


Jeg landet i Sandefjord på søndag ettermiddag, uten bagasje. Den kom frem først i går kveld. Enda godt at Scandic hotel hadde tannbørste, Ole Brum-tannbørste i størrelse 2-4 år. Det var det eneste de hadde. Bedre enn ingenting.
Er på vei heim, nå. Ho på Widerøe lo og merket nå bagasjen med «Prioriert», så da blir det forhåpentligvis tannpuss i kveld også.



søndag 4. februar 2018

Årets beste helg....

Fredag kom jeg tidlig på hytta sammen med Joppe og Loke, en hund som vi skulle passe til mandag. Marianne og jentene var hos tannlege i Førde, og de dukket opp på kvelden.

Da jeg kom opp til hytta slapp jeg hundene slik at de fikk løpe av seg litt energi. Mens de lekte utenfor styrte jeg på inne i hytta. Roser ble satt i vann og kaffe ble drukket i trappa, i et fantastisk vær.




Søndag ettermiddag. Aldeles alene på hytta. Nyting i praksis !

På fredag kveld kom Maria på besøk. Lørdag formiddag pakket de sekken. De skulle ut å leke steinaldermennesker !

De kom ikke langt. Først satt de på baksida av hytta å spiste kjeks. Etterpå satt de i utestua med varmelampe og paraplyer, i et vakkert vintervær. Jeg tror de må sette seg litt mer inn i hvordan de levde i steinalderen.

Søndag dro Marianne og jentene tidlig hjem. Oda skulle øve til en skole-musikal, så de dro allerede kl. 10.30. Da ble jeg mutters aleine. Med en radio stående å surre på en trestubbe, ryddet jeg  greiner i skogen, etter trefellingen før jul.  Selvfølgelig ble det kaffedrikking i kaffetrappa.



På fredag var det is innerst mot land. I helga har vi hørt godt at denne blir knust mot land. Nå er det stort sett bare slush igjen.


Bakdelen med å bli "forlatt" tidlig en søndag morgen, er at man må ta oppvasken på egenhånd ;-)



Litt tabbe at vernedressen min lå i hengeren overnatta. Den var stivfrossen, og måtte tines ved ovnen.


Fredag kveld på terrassen. Utstyrt med et glass rødvin satt jeg å ventet på at månen skulle stige opp bak fjellene i Eikefjord. 


Kan noen fortelle Loke at det ikke er vanlig at en hund ligger på denne måten?

torsdag 1. februar 2018

Første februardagen...




 Eikefjord, torsdag morgen. Jeg var på vei til kontoret i Førde, men måtte bare stoppe å ta bilde fra stranda i Eikefjord. Hytta vår ligger rett bak sjøbua.


Første februardagen går til ro, og man kan ikke annet enn å la seg berøre av et slikt fargespill. Nå begynner vi å snakke. Siste rest av snø ligger på toppen av Store Batalden, og der kan den bare ligge for min del. Utsikten fra huset vårt i Florø blir jeg aldri lei <3

I morra er det fredag, og ny hyttehelg. Vi gleder oss.

søndag 28. januar 2018

Snøsmelting og flaskepost...

Lykka er stor hver gang jeg går opp den lille stien til hytta. Marianne og jentene kom litt før meg, så de var i gang med å fyre opp i ovnen, da jeg kom.

Jeg kom rett fra kontoret i Førde, og hadde stoppet i Eikefjord for å kjøpe roser. Det blir ingen helg uten roser! Hver helg i sikkert 10 år har jeg kjøpt roser til Marianne, så nå kan jeg nesten ikke slutte med det. Det hadde snøet i løpet av turen utover, men nå var månen i ferd med å bryte gjennom skylaget. Endelig helg !




Måtte bare ta dette bildet da jeg kom opp på terrassen. Lysene i tujabuskene er det nok på tide å ta ned? Hørte et intervju med BlomsterFinn, der han ble spurt om ideel planteavstand på tuja? Han mente ca. 2 kilometer ! Som gartnersønn må jeg si meg enig...


Vi har takvann, med oppsamling i et fat i krypkjelleren, og pumpe opp til en dagtank på hemsen. På vestlandet er dette normalt sett ikke noe problem, da det kommer jevnt med nedbør. 
På vinteren fryser tanken i kjelleren, og tidvis må vi ta med vann hjemmefra. Akkurat nå er det snø, så da kan vi smelte vann til oppvasken, om ikke annet. Det gjør vi denne helga.

Oda har som vanlig oppholdt seg i ungdomshula si på hemsen. Hedda har vært opptatt med å lage flaskepost!   


Mens vi drakk kaffe, var ho veldig engasjert i brevskrivingen. Ho tenkte lenge og vel. snakket om at ho ville skrive at ho var veldig opptatt av miljø, men det var helt til storesøsteren skrek fra hemsen: Hvis du er så opptatt av miljø, hvorfor sender du flaskepost, da? Da ble det stille...

Etterhvert var det to som var engasjert i brevskrivingen.

Her er brevet. Det ble også pyntet med glitter og klistremerker, før ho puttet det i en flaske, og sjøsatte den ved butikken i Eikefjord. Gjerne ikke så miljøvennlig, men akk så sjarmerende.

På vei hjem etter sjøsettingen av flaskeposten i Eikefjord, parkerte vi bilen, og oppdaget plutselig en ørn som sirklet rett over hytta. Vi ble stående å studere den, og en ørn ble plutselig til to, også oppdaget vi plutselig fire ørner til. Ørnene har vi sett mange ganger før, men da bare fire stykker, som skal ha tilhold i den vernede Barkindskogen lengst inne i Barlindbotn. Selvfølgelig hadde Hedda en forklaring på dette også. Mulig de fire hadde besteforeldrene på besøk? :-) Hvem vet?


Isen på fjorden er borte, og det er faktisk folk ute å fisker, selv om det er litt småsurt i lufta. Gleder meg til brygga og båtene skal settes ut til påske.



En kraftig vind blåser langs ryggen på Håsteinen, slik at snøfokket står utover kanten på sørsida.


I forrige uke skrev jeg om et bilde som jeg hadde tatt av huset til Roald, en 85 år gammel mann som bor på motsatt side av fjorden. I dag var jeg innom han noen timer, og han viste meg hans versjon av bildet.




















Mektige Håsteinen (964 moh.) i lett måneskinn, sett fra inngangsdøra vår. Lurer på hvor mange timer jeg har sittet i sofaen eller på verandaen, å sett på dette vakre fjellet? I vårløsningen er det fascinerende å høre på når det raser snø og is nedover fjellsidene.


Søndag var det regnvær, og dermed en perfekt vaskedag. Joppe skjønte lite stakkar. Uansett hvor han la seg, så måtte han flytte seg etter kort tid. Han prøvde å finne roen, men det var ikke helt enkelt i vårt lille "tiny house", der alle blir involvert enten de vil eller ikke. I dag var det opp til flere som ikke ville involveres ;-)

Sofaen ble demontert og vi vasket og støvsugde over alt. Tepper ble ristet og støvsugd, og det evige plassproblemet ble diskutert livlig. Hytta skulle nok ideelt sett vært noen kvadratmeter større, men pokker heller. Jeg setter min ære i at vi må klare å finne bedre og mer gjennomtenkte løsninger på 46 kvadrat. 

Møbler ble flyttet frem og tilbake.


Oda la seg like godt under dyna på "rommet" sitt på hemsen, i håp om å slippe å bli satt i arbeid. Strategien viste seg å fungere. I snart 3,5 år har Oda bodd på hemsen, i håp om å se lillesøsteren minst mulig ;-) Den strategien har ikke vært fult så vellykket, kan man si. Hedda har større aksjonsradius enn de fleste.

I den andre enden av hemsen lå Hedda med Ipaden. Da vi kjøpte hytta var jeg sikker på at den enden kom til å bli mye brukt, men det er den dessverre ikke. Der stabler vi overnattingsgjester og annet.


Nede var det en som ikke fant roen før han fikk se hvor jentene oppholdt seg. Han trives ikke på hemsen, så han måtte bare finne seg i å bli tvangsflyttet rundt, så lenge nedvasken foregikk.


Til slutt ga han opp, og sovnet på benken.

Nå er det klart for ny arbeidsuke, men vi er snart er på plass igjen. Til helga er det meldt kaldt og ganske så greit vær. I tillegg skal vi ha med oss Loke, hunden til Monica og Roger, så det kan bli særdeles livlig i hytta. Vi gleder oss !

onsdag 24. januar 2018

Gjennom hodet mitt suste Vamp-sangene 13 humler og Sommar i hekken.

Siden høsten 2014 år har vi vært hytteeiere, og jeg husker fremdeles første gang vi i halvmørket snek oss opp til Ålhytta, som vi hadde funnet på nettet dagen før. Hytta var lita, men for oss som i mange år hadde hatt 80-110 overnattinger i campingvogn pr. år, var den et aldri så lite palass.

Da jeg snudde meg for å se utover fjorden, ble jeg satt ut av den overveldende utsikten. I det øyeblikket var jeg "solgt". Gjennom hodet suste Vamp-sangene 13 humler og Sommar i hekken. Dette måtte være stedet for oss !



Hytta hadde ligget til salgs i lange perioder, og konklusjonen vår var at vår generasjon gjerne vil ha det like bekvemt på hytta, som hjemme. Hytta hadde solcellepanel og utedo. Innvendig fremsto den som et mørkt furu-helvete, så det var nok litt grunnen til at den ikke ble solgt. Det passet oss bra, for vi ville ha en skikkelig hytte-hytte.

Hytta ble kjøpt, og mange lurte på hvordan i allverden dette skulle gå? "Utedo og solcellepanel?" fikk vi høre gjentatte ganger. Alt kan ordnes bare utgangspunktet er bra. Full av medfødt optimisme  svarte jeg: Gi oss 5 år, så kan vi snakkes ;-)

Folk var også skeptisk til hvordan det skulle gå med meg, som er så til de grader sosial? Godt spørsmål, men når sant skal sies, så har vi mer besøk på hytta, enn det vi har hjemme. Vi ligger bare en halvtimes kjøring hjemmefra, så det det ramler inn med hyggelig besøk i hytt og pine. Dessuten har vi fått et veldig nært og godt forhold både til fastboende og hyttefolk.

Nå har vi hatt hytta i noen år, og veldig mye har skjedd underveis. På vinterstid låste vi oss inn, i flere minusgrader, og ungene satt inntulla i jakker og pledd, mens vi voksne sprengfyrte. Plutselig gikk lyset, og batteriet var tomt. Da var det ut for å starte aggregatet, slik at vi fikk avsluttet kvelden. Jeg er evig takknemlig for at vi og ungene fikk oppleve akkurat disse enkle tingene.

Ting har endret seg underveis, og hytta har fått strøm. Men større hytte har vi ikke behov for før det evt. måtte komme barnebarn. Jeg pleier å si at vi har et hyttepalass på 46 kvadratmeter, pluss hems. Men enda litt smartere kunne den med fordel ha vært.


For oss er de beste hytteminnene fullstendig uavhengig av hyttestørrelse. Å våkne til en i overkant flittig hakkespett som gyver løs på strømpålen til SFE, eller å se kjøttmeisen utenfor soveromsvinduet, danse rundt med fugleforautomaten i vinden, er gledespunkter, vel så gode i en liten hytte, som i en stor. Det samme gjelder stjernehimmelen eller nordlyset. Hubroen ved hytta og kattugla som svarer fra andre siden av fjorden bryr seg lite om antall kvadratmeter, de også.


Følelsen av å gå barbeint med morgenkaffen, ut på terrassen og sette seg i kaffetrappa, med utsikt utover fjorden lar seg vanskelig beskrive.

Det å sitte på terrassen å se fiskestimene bevege seg frem og tilbake i vannflata, laksen som hopper, eller nisene som blåser nede på fjorden,  eller vintersola som stå opp bak Håsteinen. Joppe som ligger å nyter hundelivet på de merkverdigste plasser rundt på tomta. Alt dette er gylne øyeblikk, uavhengig av hyttestørrelse. Takk og lov for det.

I høst snakket jeg med den gamle hytteeieren. Han hadde vært å "snoket" på Facebook-profilen min, og sa at han var veldig glad for at det var akkurat vi som hadde overtatt, og gitt nytt liv til den gamle Ålhytta. Han var oppriktig glad, for både han og eierne før det brukte hytta veldig lite. Nå er det folk i hytta, nesten hver helg.

Idyllen i Vamp sine tekster suser fremdeles gjennom hodet. Det sies at livsnytere ikke lever lengre, de lever bare bedre. Vi er nok litt der ;-)

Hva vi finner på med hytta på i løpet av dette året, gjenstår å se, men noe blir det forhåpentligvis. Rømningsvei må vi i hvertfall få ordnet. Kanskje gjenreiser vi utedassen, slik at jentene får i ukesoppdrag å male den, enda en gang? Hvem vet? Vi gleder oss !!!






Når et lite bilde kan bety så mye, for andre...

I blåtimen, i begynnelsen av januar, tok jeg et bilde av huset til Roald, en gammel kunstnerisk mann som bor på motsatt side av fjorden. Jeg syntes det var fint med blåtonene i isen, og gløden fra vinduene.
I løpet av kvelden postet jeg bildet på facebook-profilen hans. Jeg visste at han hadde vært alvorlig syk og at han hadde vært innlagt på sykehus rett før jul. Håpet var at dette bildet kunne være en aldri så liten glede for han, i helsemessig utfordrende hverdag.

For noen dager siden ringte han meg. Han fortalte hvor syk han hadde vært, og ville bare takke så mye for bildet. Roald fortalte at akkurat dette ene bildet hadde mobilisert livslysten såpass mye, at han nå omsider hadde begynt å male igjen!  Til helgen har vi avtalt at jeg skal innom han på kaffe, og kanskje får jeg se det ferdige resultatet av dette bildet? Jeg gleder meg !

#Levvalivet #gylneøyeblkk